Hvordan lede primadonna-medarbeidere

Primadonna-medarbeidere er personer som leverer på et skyhøyt nivå. De har et uvanlig driv, ser muligheter andre overser – og setter standarden for hva som er mulig. Men de kan også være krevende, utålmodige og vanskelige å samarbeide med. Vi snakker om primadonnaene: de ekstremt dyktige personene som kombinerer faglig briljans med sterke behov for anerkjennelse, frihet – og ofte kontroll. Å lede slike medarbeidere er som å dirigere et orkester med én solist som vil spille etter sitt eget partitur. Utfordrende? Ja. Umulig? Langt ifra – hvis du forstår hva som driver dem.

Hva kjennetegner en primadonna?

Begrepet «primadonna» stammer fra operaverdenen, men er i dag brukt om personer som er høyt presterende, selvbevisste og ofte emosjonelt uttrykksfulle. I følge Helle Hedegaard Hein, som har forsket på meningsdrevet arbeid, handler det ikke om arrogante divanykker – men om personer med sterkt kall og høye idealer. De søker ikke først og fremst belønning eller status – men mening, perfeksjon og gjenklang. De identifiserer seg sterkt med faget sitt, og tåler dårlig overfladisk ledelse, unødvendige rammer eller mangel på forståelse.

«De gjør ikke jobben for jobben sin skyld – de gjør den fordi de opplever at de er jobben.»

Hvorfor blir det krevende?

Primadonnaer kan være utfordrende fordi de stiller skyhøye krav til seg selv og andre, har lav toleranse for det de opplever som meningsløst eller middelmådig, kan virke respektløse overfor struktur, ledelse eller andres perspektiver, og ønsker frihet men reagerer sterkt på ansvar uten tillit. Ledere kan oppleve dem som illojale, vanskelige eller “for mye”. Men ofte er det en reaksjon på for lite mening, for lite faglig anerkjennelse – eller for svak relasjonsledelse.

Hva slags ledelse trenger de?

Gi dem mening – ikke bare mål. De motiveres ikke av KPI-er, men av å kjenne at arbeidet betyr noe.

Snakk om formål, verdier og faglig kvalitet – ikke bare resultater.

Vær til stede – ikke ovenfra. De trenger ikke å bli “styrt”, men de trenger å bli sett.

Vær oppriktig nysgjerrig - Finn ut hva de tenker og føler. Lytt aktivt og ta dem på alvor.

Skap rom – men ikke slipp alt. De ønsker autonomi, men innenfor tydelige og meningsfulle rammer.

Sett grenser som gir trygghet – ikke kontroll som kveler.

Gi ærlig og kompetent anerkjennelse - Floskler fungerer ikke.

De ønsker ekte tilbakemelding fra folk som forstår hva de faktisk har levert – og hvorfor det er imponerende. Tål emosjoner – og gå bak atferden. Bak sterke reaksjoner ligger ofte engasjement og sårbarhet.

Ikke ta det personlig, men søk å forstå hva som egentlig står på spill for dem.

Litteraturen gir flere eksempler på hvordan denne formen for ledelse kan utøves. I Helle Hein sitt arbeid beskrives den meningsdrevne primadonnaen som trenger ledere som kan gi rom for faglig fordypning, men samtidig være tydelige på rammene for fellesskapet. I boken "Drive" av Daniel Pink vises det til hvordan indre motivasjon – gjennom autonomi, mestring og mening er avgjørende for å få det beste ut av de mest krevende og kreative. I praksis handler det om å møte primadonnaen med respekt, nysgjerrighet og tydelighet, og å skape et klima der både frihet og tilhørighet får plass.

Risikoen hvis de ikke blir ledet godt

Når primadonnaer ikke blir møtt riktig, kan det føre til tap av motivasjon og retrett fra felles mål, økende frustrasjon og konflikter, intern fragmentering i teamet (vi og dem-tenkning), og risiko for at nøkkelpersoner slutter – eller blir passive.

Når det lykkes

Gode ledere klarer å balansere det krevende med det verdifulle. De ser primadonnaens unike bidrag, bekrefter identiteten uten å gi etter for alt, og får dem til å føle seg frie innenfor fellesskapet. Primadonna-ledelse handler ikke om å tekkes – men om å forstå, oversette og bære et komplekst ansvar: for både individ og helhet.

Refleksjonsspørsmål for deg som leder:

Har jeg noen i teamet som leverer ekstremt høyt, men skaper spenninger?

Ser jeg hva som driver dem – og hva som tapper dem?

Tilbyr jeg både frihet og fellesskap – eller vipper jeg for mye i én retning?

Tåler jeg å stå i emosjoner uten å avvise, redde eller trekke meg unna?

Å lede de mest briljante er ikke den letteste jobben – men det kan være den mest utviklende. For når primadonnaene får rom, retning og respekt, kan de løfte hele organisasjonen.