Når kloke mennesker slutter å tenke kritisk

Har du noen gang sittet i et møte der alle nikket ivrig, men du kjente det sitret av motforestillinger under overflaten? Kanskje du selv har holdt tilbake spørsmål – fordi stemningen tilsa at “nå går vi videre”. Dette fenomenet kalles funksjonell dumskap.

Hvorfor velger vi å ikke utfordre?

Begrepet ble introdusert av Mats Alvesson og André Spicer, som viser hvordan smarte mennesker kan velge bort kritisk refleksjon – enten bevisst eller ubevisst. Det handler ikke om å være dum, men om å gjøre det “enklere”.

Typiske trekk er:

Vi fokuserer på egne oppgaver og lar være å blande oss inn i helheten.
Vi unngår ubehagelige spørsmål som kan skape friksjon eller sinke prosesser.
Vi følger regler og rutiner – uten å spørre hvorfor.

Slik kan organisasjoner oppnå effektivitet, ro og forutsigbarhet. I en hektisk hverdag kan det faktisk være hensiktsmessig å la spørsmål ligge.

Når blir stillheten skadelig?

Selv om funksjonell dumskap kan gi kortsiktig gevinst, kan stillheten på lengre sikt få alvorlige konsekvenser. Når ingen utfordrer antakelser, mister vi muligheten til å oppdage feil, lære av erfaringer eller finne nye veier.

Mulige konsekvenser:

Feilslåtte prosjekter, fordi ingen våget å stille de vanskelige spørsmålene.
Tap av tillit og skandaler, når varsler og motforestillinger feies under teppet.
Stopp i innovasjon, fordi ulike syn blir taushet eller oversett.

‍

Hvordan kan ledere bryte mønsteret?

For å unngå funksjonell dumskap trengs ledere som både verdsetter refleksjon og tåler uenighet.

Fem konkrete grep:

Inviter til kritiske spørsmål – spør jevnlig: “Hva er det vi ikke ser her?”
Skap psykologisk trygghet – gjør det risikofritt å si fra, også på “dumme spørsmål”.
Belønn nysgjerrighet – sett pris på innspill og læring, ikke bare hurtig gjennomføring.
Bruk djevelens advokat – gi noen rollen å utfordre konklusjoner i møter.
Bygg læringskultur – feir når noen oppdager en feil i tide.

Refleksjonsspørsmål for ledere

Hvordan reagerer jeg når ansatte stiller kritiske spørsmål – føler de seg hørt?
Når sist stoppet eller endret vi et prosjekt etter innspill fra medarbeidere?
Har vi eksempler på at harmoni har blitt viktigere enn ærlige samtaler?
Hvilke mekanismer har vi for å sikre at stillhet ikke tolkes som enighet?

Funksjonell dumskap vokser der trygghet mangler, og spørsmål oppleves som forstyrrende. Kloke ledere tør å gi slipp på behovet for kontroll – og heller åpne for debatt og uenighet.

For kanskje er det nettopp det som redder organisasjonen neste gang alle nikker.