Misbruk av empati

Kan empati misbrukes?

“Sometimes Satan comes as a man of peace."

- Bob Dylan

Sitatet peker på en ubehagelig innsikt. Det minner oss om at det som gjør størst skade, ikke alltid fremstår truende. Noen ganger kommer det i form av ro, forståelse og varme. Nettopp derfor er det vanskelig å oppdage før det er for sent.

Empati regnes i dag som en av de mest ettertraktede egenskapene hos ledere. Den forbindes med tillit, trygghet og evnen til å skape gode relasjoner. Samtidig har det de siste årene blitt tydeligere at empati og emosjonell intelligens ikke bare har en lys side. De kan brukes til å støtte og beskytte, men også til å påvirke, manipulere og utøve skjult makt. Spørsmålet er hva som skjer når empati løsriver seg fra samvittighet og etisk ansvar.

Empati er ikke et moralsk gode i seg selv

Det er fristende å tro at mennesker som er gode til å forstå andres følelser, også handler ansvarlig. Erfaring og forskning viser at dette ikke alltid stemmer. Noen mennesker kombinerer høy emosjonell forståelse med trekk som selvopptatthet, kynisme og manglende anger. Resultatet kan bli relasjoner der empati ikke brukes til omsorg, men til kontroll. Evnen til å lese andres behov og sårbarhet er i seg selv nøytral. Den kan brukes til støtte, men også til utnyttelse. Når empati kobles til egoistiske mål, kan den gjøre en person mer effektiv i sin påvirkning og samtidig mer skadelig enn en som er åpent kynisk.

Det avgjørende skillet går derfor ikke mellom empati og mangel på empati. Det går mellom empati som er forankret i samvittighet, og empati som brukes instrumentelt. Den første tar ansvar for konsekvensene av egne handlinger. Den andre bruker forståelse av mennesker som et middel for å oppnå makt, kontroll eller personlige fordeler.

Når forståelse blir et styringsverktøy

Instrumentell empati viser seg ofte gjennom rask og intens relasjonsbygging. Noen mennesker har en bemerkelsesverdig evne til å få andre til å føle seg sett og forstått på svært kort tid. Opplevelsen kan være genuin, men den kan også være strategisk. Et tydelig faresignal er når likheten oppleves nesten for perfekt. Når noen speiler verdier, tanker og følelser så presist at kritiske spørsmål forsvinner. Tilliten etableres raskt, og med den svekkes også evnen til å sette grenser. Det som oppleves som trygghet, kan i realiteten være begynnelsen på styring. I slike situasjoner handler det ikke om mangel på empati, men om empati brukt uten ansvar. Forståelsen av den andre er til stede, men hensynet til den andres autonomi er fraværende.

Epstein som illustrerende eksempel

Saken rundt Jeffrey Epstein viser i ekstrem form hvordan empati kan brukes destruktivt. Mange beskrev ham som lyttende, intelligent og oppriktig interessert i andre mennesker. Samtidig brukte han denne evnen til å vinne tillit, skape avhengighet og flytte grenser over tid. Epstein forstod menneskers behov for anerkjennelse, tilhørighet og betydning. Denne forståelsen ble ikke brukt til omsorg, men til manipulering. Hans empati var ikke fraværende. Den var løsrevet fra etisk ansvar. Nettopp derfor kunne den fungere så effektivt og over så lang tid.

Selv om dette er et ekstremt eksempel, illustrerer det en risiko som også finnes i mindre dramatiske sammenhenger. Når sosial og emosjonell kløkt kombineres med svak samvittighet, kan enkeltpersoner bli svært effektive i skjult maktutøvelse. Empati uten samvittighet kan være farligere enn åpen kynisme, fordi den skjuler makt bak nærhet og velvilje.

Hva dette betyr for ledere

For ledere handler dette ikke om å bli mistenksomme eller trekke seg unna relasjoner. Det handler om å erkjenne at empati gir makt. Jo bedre du forstår andre mennesker, desto større påvirkning har du på dem. Denne påvirkningen må forvaltes med bevissthet og ansvar. Empatisk ledelse handler ikke bare om å forstå andres perspektiv, men om å ta ansvar for hvordan denne forståelsen brukes. Det innebærer å tåle motstand, invitere til uenighet og være villig til å bli korrigert. Empati som ikke tåler kritikk, er et varselsignal.

Hva organisasjoner kan gjøre

Organisasjoner bør være tydelige på at empati alene ikke er tilstrekkelig. Lederutvikling må koble emosjonell kompetanse tett til etikk, ansvar og forståelse av makt. Det må være rom for saklig uenighet uten at det tolkes som illojalitet. Det er også viktig å være oppmerksom på relasjoner som utvikler seg svært raskt og intenst. Tillit er verdifull, men bør bygges over tid. Ansatte bør få språk og trygghet til å gjenkjenne subtile former for grenseglidning, ikke bare åpenbare overtramp.

Refleksjonsspørsmål for ledere

• Hvordan bruker jeg min forståelse av andre mennesker i praksis?
• Hvem tjener mest på de beslutningene jeg tar?
• Finnes det situasjoner der empati kan erstatte tydelige rammer?
• Hvordan sikrer vi at empati i vår organisasjon alltid følges av ansvarlighet?

Avslutning

Vi trenger empatiske ledere. Kanskje mer enn noen gang. Samtidig må vi erkjenne at empati er en kraft, ikke en garanti for godhet. Uten samvittighet og etisk forankring kan den bli et middel for kontroll fremfor omsorg. Bob Dylans ord minner oss om nettopp dette. Det farlige kommer ikke alltid som en åpenbar trussel. Noen ganger kommer det som ro, forståelse og fred. Og nettopp derfor må empati alltid ledsages av et moralsk kompass.

Referanse

• Austin, E. J., Farrelly, D., Black, C., & Moore, H. (2007). Emotional intelligence, Machiavellianism and emotional manipulation: Does EI have a dark side? Personality and Individual Differences, 43(1), 179–189. https://doi.org/10.1016/j.paid.2006.11.019
• Heym, N., Firth, J., Kibowski, F., Sumich, A., Egan, V., & Bloxsom, C. A. J. (2021). The Dark Empath: Characterising dark traits in the presence of empathy. Personality and Individual Differences, 169, 110172. https://doi.org/10.1016/j.paid.2020.110172
• Jonason, P. K., & Krause, L. (2013). The emotional deficits associated with the Dark Triad traits: Cognitive empathy, affective empathy, and alexithymia. Personality and Individual Differences, 55(5), 532–537. https://doi.org/10.1016/j.paid.2013.04.02