Tid i lederjobben
Tid i lederjobben

Tid i lederjobben

Har du egentlig ikke tid, eller føles det bare sånn?

Min kollega  og jeg hører dette ofte. I ledergrupper, i én-til-én-samtaler, i utviklingsprogrammer og i forbifarten etter lange møter: «Jeg har ikke tid.» Det sies av dyktige, dedikerte ledere. Ofte med alvor, ofte med dårlig samvittighet, og nesten alltid med en følelse av å ligge bakpå. Over tid begynte vi å bli nysgjerrige. Handler dette egentlig om manglende timer i døgnet, eller er det noe mer som skjer?

For det første må vi være tydelige på én ting: Mange ledere har faktisk mer å gjøre enn før. Tempoet har økt. Kompleksiteten har økt. Flere beslutninger må tas raskere, ofte med mindre informasjon og større konsekvenser. I det som gjerne omtales som en VUCA-verden ,skjer svært mange endringer samtidig. Digitalisering, kontinuerlig omstilling, geopolitisk uro, kompetansemangel og økte forventninger legger et reelt press på lederrollen. Opplevelsen av tidspress er derfor ikke innbilt. Samtidig var det nettopp her nysgjerrigheten vår startet. For selv i organisasjoner der kalenderen objektivt sett ikke var fullere enn før, hørte vi den samme setningen igjen og igjen: «Jeg har ikke tid.» Det fikk oss til å spørre om tempo alene forklarer følelsen av tidsnød, eller om det også finnes andre mekanismer i spill. For å forstå litt mer av dette, må vi ta en liten omvei.

Når tiden forsvinner uten at klokken stopper

På 1960- og 70-tallet gjennomførte den franske forskeren Michel Siffre ekstreme eksperimenter der han isolerte seg dypt inne i huler, uten dagslys, klokker eller sosiale signaler. Hensikten var å studere menneskets indre klokke og døgnrytme. Det mest interessante funnet var ikke dramatikk, men desorientering. Siffre opplevde selv at han fungerte rasjonelt og sammenhengende. Likevel drev tidsopplevelsen gradvis ut av kurs. På et tidspunkt trodde han det hadde gått rundt én måned, mens det i virkeligheten hadde gått betydelig lengre. Poenget er ikke hulen. Poenget er fraværet av korrigerende signaler. Når vi mister ytre referanser som kan justere oss – pauser, døgnrytme, sosiale speil, ærlige tilbakemeldinger – begynner hjernen å lage sine egne forklaringer. Opplevelsen innenfra kan føles logisk og konsistent, samtidig som den objektivt sett er feilkalibrert.

«Jeg har ikke tid» som ledertilstand

I lederroller skjer ofte en mildere, men mer langvarig variant av dette.

  • Du sitter alene med ansvar, vurderinger og konsekvenser
  • Tempoet er høyt, og endringene mange
  • Pauser, refleksjon og restitusjon presses gradvis til side
  • Ærlige speil og motstemmer blir færre jo høyere opp du kommer

Over tid skjer det noe snikende. Tidsopplevelsen endrer seg. Alt kjennes akutt. Langsiktighet oppleves som luksus. Setningen «jeg har ikke tid» blir ikke bare en beskrivelse av kalenderen, men en indre tilstand. Når søvn og døgnrytme er i ubalanse, vet vi at hjernen både overvurderer det akutte og undervurderer det langsiktige. Det øker reaktiviteten og svekker kvaliteten på vurderingene – ofte uten at lederen selv er klar over det. I en slik tilstand er det lett å tenke at løsningen er å jobbe litt raskere eller holde ut litt til. Forskningen peker i en annen retning.

Flere forklaringer enn fart alene

Tempo betyr noe. Men tempo forklarer ikke alt. Følelsen av ikke å ha tid forsterkes også av:

  • manglende korrigerende tilbakemeldinger
  • kontinuerlig kognitiv belastning uten tydelige stoppunkter
  • fysiologiske faktorer som søvnmangel og døgnrytmeforstyrrelser

Når flere av disse faktorene virker samtidig, får vi en subjektiv opplevelse av tidsnød som kan være langt sterkere enn den objektive situasjonen tilsier. Det er her mange ledere sitter fast: Kalenderen kan justeres litt, men følelsen slipper ikke taket.

Hva kan ledere gjøre annerledes?

Å «få mer tid» er sjelden realistisk. Å kalibrere tidsopplevelsen er ofte langt mer effektivt.

1. Bygg eksterne korrigeringspunkter

Ikke vent på at «noen sier ifra». Lag bevisste arenaer for:

  • ærlig sparring
  • gjennomgang av data og tilbakemeldinger
  • motstemmer som faktisk utfordrer egne antakelser

Jo mer ansvar du bærer alene, desto viktigere er det å sikre deg reelle korrektiver

2. Beskytt beslutningstid

Unngå å ta de viktigste beslutningene når du:

  • har sovet lite
  • har vært i møter hele dagen
  • kjenner sterk tidsnød i kroppen

En enkel tommelfingerregel er å unngå strategiske beslutninger sent på kvelden de dagene du er tydelig sliten.

3. Normaliser refleksjon som arbeid

Refleksjon er ikke pause fra jobb. Det er en del av lederjobben. Ofte er korte stoppunkter nok til å gjenopprette perspektiv og redusere reaktivitet.

4. Del byrden tidligere

Isolasjon snevrer inn både perspektiv og tidsopplevelse. Del problemstillinger før de blir akutte, ikke etterpå.

Refleksjonsspørsmål for ledere

  • Når jeg sier «jeg har ikke tid», hva er det egentlig jeg mangler akkurat da?
  • Hvem eller hva korrigerer virkelighetsoppfatningen min i dag?
  • Hvilke beslutninger tar jeg oftest i høy hast, og med hvilke konsekvenser?
  • Hvordan påvirker søvn, pauser og tempo kvaliteten på lederskapet mitt?
  • Hva kan jeg justere denne uken for å få bedre kalibrering, ikke flere timer?

Tid som ledelsesfenomen

Ledere opplever ikke tidsnød bare fordi verden går fortere. De opplever den også fordi menneskesystemet har begrensninger. Michel Siffre mistet ikke fotfestet fordi han var uansvarlig. Han mistet det fordi han manglet ytre signaler som kunne korrigere opplevelsen innenfra. Ledere som stadig føler at de ikke har tid, er sjelden late eller udyktige. De er ofte alene, overbelastet og feilkalibrert. Å jobbe med tidsopplevelse er derfor ikke selvutvikling. Det er god ledelse. Og god risikostyring.

Referanser

Hussey, K. D. (2023). Timeless spaces: Field experiments in the physiological study of circadian rhythms.

Volk, S., Lowe, K. B., & Barnes, C. M. (2022). Circadian leadership: A review and integration of chronobiology and leadership. Journal of Organizational Behavior.

Walker, M. (2017). Why We Sleep. Scribner.

Goel, N., Rao, H., Durmer, J. S., & Dinges, D. F. (2009). Neurocognitive consequences of sleep deprivation. Seminars in Neurology.

Johns Hopkins University (2022). Time, in perspective.

ArcQ Group. The hidden impact of leadership loneliness.

Human Edge UK. The unspoken truth about leadership loneliness.

Psychology Today. Artikler om leadership loneliness, stress og beslutningskvalitet.

Kontakt oss
Jon-Rune Nygård
Ledertrener og rådgiver