Imposter syndrome

Hva er det, hvorfor oppstår det, og hva kan vi gjøre med det?

Selv de mest kompetente og erfarne ansatte kan gå rundt med en gnagende tvil: “Hva om jeg egentlig ikke er så flink som de tror?” eller “Snart finner de ut at jeg ikke hører hjemme her.” Denne indre uroen har et navn: imposter syndrome – eller bedragersyndromet på norsk.

Dette er ikke en sykdom, men et utbredt psykologisk mønster som påvirker mange høyt presterende personer i ulike bransjer og roller.

Hva er imposter syndrome?

Begrepet ble først beskrevet av psykologene Pauline Clance og Suzanne Imes i 1978, som observerte at mange høyt presterende kvinner følte seg som “bedragere” til tross for objektiv suksess. Siden har forskning vist at fenomenet også rammer menn og personer på tvers av kulturer og arbeidsmiljøer.

“Imposter syndrome is a psychological pattern in which individuals doubt their accomplishments and have a persistent fear of being exposed as a ‘fraud’, despite evidence of their competence.” (Clance & Imes, 1978)

Vanlige kjennetegn inkluderer:

Selvkritikk og perfeksjonisme
Frykt for å bli “avslørt”
Vansker med å ta imot ros eller anerkjennelse
En vedvarende følelse av ikke å fortjene sin rolle eller suksess

Hvorfor oppstår det?

Imposter syndrome henger ofte sammen med perfeksjonisme og høye indre krav, overgangsfaser som nye roller eller miljøer, og kulturelle og sosiale faktorer som minoritetsstatus eller manglende tilhørighet.

Forskning peker på at miljøer med høyt konkurranse- og prestasjonspress og lite støtte eller tilbakemelding kan forsterke følelsen av å være “en som egentlig ikke hører til” (Bravata et al., 2020).

Hva bør ledere være oppmerksomme på?

For ledere er det viktig å vite at imposter syndrome ofte rammer medarbeidere som utad fremstår trygge, ambisiøse og kompetente – det kan derfor være lett å overse.

Tegn å være oppmerksom på:

Ekstrem selvkritikk og uro for detaljer
Ansatte som undervurderer sin egen innsats og vegrer seg for nye utfordringer
Motvilje mot å dele ideer eller ta plass i gruppa

Begrepet psykologisk trygghet er sentralt her: Når ansatte opplever at det er trygt å stille spørsmål, innrømme feil og be om hjelp, reduseres risikoen for imposter syndrome (Edmondson, 1999).

Hva kan den enkelte og deres ledere gjøre?

Tiltak for ansatte:

Snakk om det. Å være åpen kan bryte stigma og gjøre det lettere å få støtte.

Søk objektiv feedback. Studier viser at vurderinger fra andre ofte er mer realistiske enn egne tanker (Cokley et al., 2013).

Aksepter læring og feil. Å anerkjenne feil som en naturlig del av utvikling fremmer mestringstro (Sverdlik et al., 2020).

Tiltak for ledere:

Bygg psykologisk trygghet. Skap et klima der det er trygt å være usikker og stille spørsmål.

Gi regelmessig, konkret feedback. Spesifikke tilbakemeldinger hjelper ansatte til å justere selvbildet sitt.

Normaliser læring. Tydeliggjør at det er helt normalt å trenge tid på å mestre nye roller og oppgaver.

Del egne erfaringer. Når ledere forteller om egen usikkerhet eller læringsreise, bidrar det til å senke terskelen for andre.

Refleksjonsspørsmål

For ansatte:

Er mine krav til meg selv høyere enn det jeg ville forventet av en kollega i samme situasjon?

Hva tilskriver jeg min egen suksess – flaks, hjelp fra andre, eller egen kompetanse og innsats?

For ledere:

Hvordan gir vi rom for at medarbeidere kan vise usikkerhet og be om hjelp uten å tape anseelse?

Hvordan formidler vi at læring og utvikling er verdsatt – ikke bare perfeksjon?

Til ettertanke

Imposter syndrome handler ikke om svakhet eller manglende kompetanse – tvert imot: det rammer ofte de mest engasjerte og kompetente medarbeiderne. Når vi som kolleger og ledere forstår dette bedre, kan vi skape mer inkluderende og støttende arbeidsmiljøer hvor alle får mulighet til å vokse – uten å bli tynget av unødvendig indre tvil.

Referanser

Clance, P. R., & Imes, S. A. (1978). The imposter phenomenon in high achieving women: Dynamics and therapeutic intervention. Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 15(3), 241–247.

Bravata, D. M., et al. (2020). Prevalence, Predictors, and Treatment of Impostor Syndrome: A Systematic Review. Journal of General Internal Medicine, 35(4), 1252–1275.

Cokley, K., et al. (2013). The impostor phenomenon among African American students: The role of racial identity and gender. Journal of Counseling Psychology, 60(4), 582–589.

Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams. Administrative Science Quarterly, 44(2), 350–383.

Sverdlik, A., et al. (2020). The impostor phenomenon: A review and recommendations for future research. International Journal of Behavioral Development, 44(2), 98–110.

American Psychological Association: Feel like a fraud? Understanding the imposter phenomenon.

‍

Kontakt oss