Når følelsesmessige ferdigheter går for langt
Har du noen gang tenkt at jo flinkere du er med mennesker, jo bedre leder blir du?
Det høres opplagt ut. Men hva om det å være for god på å lese, forstå og påvirke andres følelser faktisk kan bli et problem?
Hva er emosjonell og sosial kompetanse?
Emosjonell og sosial kompetanse (ESC) handler om evnen til å forstå og regulere egne følelser, vise empati, bygge relasjoner og kommunisere effektivt. I moderne ledelse er ESC blitt et slags ideal – nøkkelen til trivsel, samarbeid og prestasjon. Forskningen viser da også at ledere med høy ESC ofte har mer motiverte medarbeidere, sterkere team og bedre resultater.
Men Ken Nowack og Andrew Munro minner oss om at denne historien har flere sider. ESC er ikke en ren suksessfaktor. Den har en opp-side, en ned-side – og til og med en mørk side.
Den lyse siden: Når ESC bygger mennesker og organisasjoner
Den positive virkningen av høy ESC er godt dokumentert:
- Bedre jobbtilfredshet og psykisk helse.
- Mer samarbeid, prososial adferd og lavere turnover.
- Større evne til å håndtere stress og vanskelige følelser.
- Optimisme og evne til å bevare roen i krevende situasjoner.
I praksis ser vi det i mange norske organisasjoner – for eksempel i helsevesenet, der emosjonell forståelse og empati er avgjørende for kvalitet i pasientbehandling og arbeidsmiljø.
Den skjulte fallgruven: Når ESC tipper over
Likevel viser nyere studier at mer ikke alltid er bedre. Forfatterne beskriver sammenhengen mellom ESC og prestasjon som U-formet: både for lite og for mye kan være problematisk.
En leder som er for følelsesmessig finstemt, kan:
- Bruke så mye energi på å lese stemninger at beslutningskraften svekkes.
- Unngå nødvendig konfrontasjon for å bevare harmoni.
- Overanalysere andres reaksjoner og miste fokus på oppgaven.
Vi ser det ofte i team som strever med å “være snille” – der konflikter ikke håndteres, men pakkes inn i god stemning. Resultatet er lav fremdrift og skjulte frustrasjoner.
Den mørke siden: Når emosjonell intelligens blir et maktverktøy
Den mest foruroligende innsikten er at høy ESC også kan brukes destruktivt. Personer med stor sosial innsikt vet hvordan de skal påvirke, overbevise – og manipulere. De kan fremstå som varme og inkluderende, men bruke ferdighetene strategisk for å fremme egne mål.
I norsk arbeidsliv har vi sett dette i saker der ledere med “karisma” og emosjonell fingerspissfølelse gradvis har skapt kultur for lojalitet, ikke åpenhet. Når medarbeidere oppdager at de blir brukt, svekkes tilliten – og organisasjonen får varige sår.
Hva kan ledere lære av dette?
Den viktigste læringen er balanse. Emosjonell og sosial kompetanse er en enorm ressurs – men bare når den brukes med integritet, realisme og selvinnsikt.
Tre praktiske råd:
Kjenn konteksten. I noen roller og situasjoner (f.eks. krisehåndtering) er rasjonell beslutningskraft viktigere enn empati.
Tren på selvrefleksjon. Spør deg selv: Bruker jeg følelsesforståelse for å hjelpe andre – eller for å få gjennomslag?
Inviter til ærlige tilbakemeldinger. Skap rom der kolleger kan si ifra hvis din empati glir over i kontroll.
Refleksjonsspørsmål for ledere
Hvordan merker du at din egen emosjonelle klokskap hjelper – og når blir den en hindring?
I hvilke situasjoner i ditt team kan for mye empati hemme fremdrift?
Hvordan kan du sikre at emosjonell forståelse ikke glir over i påvirkning uten åpenhet?
Å utvikle emosjonell og sosial kompetanse handler ikke om å bli “snillere” – men om å bli klokere i hvordan man bruker følelser som ledelsesverktøy.
Som Nowack og Munro minner oss om: Den som forstår følelser, har makt. Men den som bruker følelsene med bevissthet, har visdom.
Referanser:
Nowack, K. & Munro, A. (2024). Upside, Downside and Dark Side of Emotional & Social Competence.
Goleman, D. (1995). Emotional Intelligence.
Boyatzis, R. (2018). The Competent Manager: Emotional and Social Intelligence in Action.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI, 2023): Psykososialt arbeidsmiljø og ledelse i endring.
