Bystander-effekten i arbeidslivet

Hvorfor tier vi når vi burde handle?

Du har kanskje opplevd det selv: En kollega blir avbrutt, noen sier noe upassende, eller det oppdages en feil – men ingen sier ifra. Dette er bystander-effekten i praksis: Jo flere som er til stede, desto mindre sannsynlig er det at noen faktisk handler. Psykologene Latané og Darley viste allerede på 1960-tallet at dette skyldes ansvarsfraskrivelse – vi tror noen andre vil gripe inn.

Bystander-effekten i organisasjoner

Denne effekten er ikke bare et storbyfenomen, men utspiller seg daglig i arbeidslivet. Forskning viser at ansatte ofte lar være å si ifra om uønsket adferd, feil eller urett – særlig når flere kjenner til det, men alle tror «noen andre sier sikkert ifra». Dette kan føre til:

- Kultur for taushet: Lavere tillit, økt stress og mindre trivsel.

- Økonomisk risiko: Uadressert trakassering, mobbing eller sikkerhetsbrudd kan bli kostbart.

- Tapt omdømme: Når problemer ikke tas tak i, kan det skade virksomhetens rykte.

Hva kan vi gjøre?

Å motvirke bystander-effekten krever en bevisst innsats fra både ledere og ansatte. Her er noen tiltak:

- Tren på å gripe inn: Bystander-trening gjør det lettere å handle når noe skjer.

- Tydelig ansvar: Gjør det klart at alle har ansvar for å si ifra, ikke bare ledelsen.

- Anerkjenn handling: Ros dem som sier ifra, og vis at ulike perspektiver verdsettes.

- Gjør det trygt å si ifra: Tilby anonyme rapporteringskanaler og støtt dem som tar ordet.

Refleksjonsspørsmål til deg og ditt team:

- Når har du selv vært bystander, hva holdt deg tilbake?

- Hvordan kan dere gjøre det lettere å gripe inn på din arbeidsplass?

Neste gang du ser noe som skurrer – vær den som handler. Små handlinger kan gjøre stor forskjell for arbeidsmiljøet.

Referanser:

HR Asia: The Pitfalls of the Bystander Effect

Aspect Group: How to Be an Active Bystander in the Workplace

WorkinConfidence: The consequences of the bystander effect on your organisation

Worklogic: The innocent bystander – What would you do?