Effektive team
Effektive team

Effektive team

Hvorfor lykkes noen team med å balansere både fart, kvalitet og samarbeid, mens andre står fast i enten diskusjoner eller handling?

Effektive team handler ikke bare om tydelige mål og psykologisk trygghet. Minst like viktig er hvordan ulike arbeidsstiler og preferanser får plass. Teamkompasset, mye brukt i norske organisasjoner – beskriver fire grunnleggende faser mennesker tiltrekkes mot i arbeidet: idé, planlegging, handling og evaluering.

Når teamet blir for skjevt fordelt; for eksempel mange som elsker å handle raskt, men få som trives med planlegging, kan det oppstå blinde flekker og ineffektivitet. Når balansen derimot er på plass, skjer det noe magisk: teamet klarer å skape, strukturere, gjennomføre og lære av sine erfaringer.

Ny forskning: Fra forskjeller til flyt

Nyere internasjonale studier bekrefter verdien av å kombinere ulike tanke- og arbeidsstiler i team. Forskningen trekker frem tre sentrale suksessfaktorer:

  • Kognitiv diversitet øker læring og fleksibilitet.
Team som består av mennesker med ulike perspektiver og beslutningsstiler lærer raskere og tilpasser seg bedre endringer, særlig når lederen aktivt fasiliterer disse forskjellene (Morgeson et al., 2022).
  • Team trenger rytme mellom refleksjon og handling.
De mest effektive teamene veksler naturlig mellom faser av utforskning (idé og eksperimentering) og utnyttelse (planlegging, gjennomføring og læring). Denne sykliske dynamikken samsvarer med fasene i Teamkompasset (Savelsbergh, van der Heijden & Poell, 2023).
  • Psykologisk trygghet er selve grunnmuren.
Amy Edmondsons forskning (2019) viser at trygghet gir rom for å stille spørsmål, feile, og utfordre antakelser – særlig i evalueringsfasen der team ellers lett hopper videre uten læring.
  • Virtuelle team må styre overganger tydeligere.
Digitale samarbeid hopper ofte for raskt fra idé til handling uten nok samstemthet. Å bruke «fase-språket» fra Teamkompasset hjelper ledere å sikre en felles prosessrytme (Gibson & Cohen, 2023).

Eksempler fra norsk virkelighet

  • Helsevesenet under pandemien: De mest robuste teamene hadde både idéfolk, planleggere, handlingsorienterte og evaluerende medlemmer. Denne helheten gjorde det mulig å justere kursen raskt samtidig som kvaliteten ble ivaretatt.
  • Bygg- og anleggsprosjekter: Prosjekter dominert av de handlingsorienterte tenderer til forsinkelser og kostnadsoverskridelser. De som hadde planleggere og evaluatører tett på, fanget opp avvik tidlig.
  • Innovasjonsarbeid i kommunesektoren: Flere kommuner har erfart at gode ideer dør uten planlegging og struktur. Team med bevisst dekning av alle fire faser har større gjennomføringskraft.

Hvordan kan ledere bruke Teamkompasset strategisk?

  1. Kartlegg teamets arbeidsstil.
Bruk en enkel kompasstest eller dialogrunde for å se hvor folk naturlig hører hjemme.
  2. Anerkjenn forskjeller som ressurser.
Sett pris på at ikke alle bidrar likt i alle faser – la idéfolk få energi i oppstarten og detaljorienterte få eierskap i planleggingen.
  3. Bygg psykologisk trygghet.
Oppmuntre til å utfordre idéer og prosesser uten frykt for å mislykkes. Trygghet øker både læring og innovasjon (Edmondson, 2019).
  4. Hold rytmen i prosessen.
Pass på at alle faser får tid, særlig refleksjon og evaluering når tempoet øker. Dette styrker læringskulturen over tid.
  5. Rotér roller og skap metakompetanse.
La folk prøve nye faser for å bygge fleksibilitet og forståelse for helheten.
  6. Bruk kompasset som språk for utvikling.
Når teamet står fast, spør: Er vi låst i idéfasen? Har vi hoppet for raskt til handling?

Refleksjonsspørsmål for ledere

  • Hvilken fase i Teamkompasset dominerer i mitt team – og hvilke blir oversett?
  • Hvordan bruker jeg forskjellene mellom folk som en ressurs, heller enn en kilde til konflikt?
  • Har teamet mitt definert tydelige overganger mellom faser – eller haster vi alltid videre?
  • Hva kan jeg gjøre for å styrke rytmen mellom fart og kvalitet?

Referanser

Edmondson, A. C. (2019). The Fearless Organization.

Wheelan, S. A. (2005). Creating Effective Teams.

Tuckman, B. (1965). Developmental Sequence in Small Groups.

Belbin, R. M. (2010). Team Roles at Work.

Morgeson, F. P., et al. (2022). Team Composition and Learning in Dynamic Environments.

Savelsbergh, C., van der Heijden, B. I., & Poell, R. F. (2023). Team Learning Cycles.

Gibson, C. B., & Cohen, S. G. (2023). Virtual Teams Revisited.

Google re:Work Project Aristotle (2015).

NOU 2021:6. Pandemien som prøvestein.

Kontakt oss
Jon-Rune Nygård
Ledertrener og rådgiver