Hvorfor trenger ledere å forstå skam?

Tiril har jobbet hardt med en presentasjon til ledergruppen. Hun kjenner seg godt forberedt og ønsker å gjøre et godt inntrykk. Midt i fremføringen blir hun avbrutt av lederen, som sier foran alle:«Dette er egentlig ikke så relevant, vi kan hoppe videre.» Tiril kjenner varmen stige i ansiktet. Hun mister tråden og trekker seg raskt tilbake til stolen. Resten av møtet holder hun seg stille, selv om hun egentlig har viktige innspill. Opplevelsen setter seg som en uro og en tanke om at hun ikke er god nok. De fleste ledere er opptatt av motivasjon, kultur og relasjoner. Men et tema som sjelden berøres i lederopplæring, er skam. Likevel former denne følelsen både ledere og medarbeidere mer enn vi ofte innser. Skam kan lamme, utløse forsvarsmekanismer og undergrave tillit, eller, når den møtes med klokskap, åpne dører for læring og sterkere relasjoner.

Refleksjonsspørsmål: Hvilken plass har skam i din forståelse av ledelse i dag – er det et tema du tidligere har tenkt over?

Skam som skjult drivkraft

Skam oppstår når vi opplever å ikke leve opp til forventninger – egne eller andres. Noen ganger er det små øyeblikk: en leder som føler at presentasjonen mislykkes, eller en medarbeider som ikke blir hørt i et møte. Skammen setter seg gjerne som uro i kroppen eller behov for å trekke seg unna. I arbeidslivet kan dette resultere i stillhet, lavere initiativ og redusert psykologisk trygghet.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan håndterer du selv øyeblikk av skam – trekker du deg unna eller søker du dialog?

Triggere ledere bør gjenkjenne

Offentlig kritikk: Når tilbakemeldinger gis foran andre, kan ydmykelsen overskygge læringsintensjonen.

Utydelige roller og forventninger: Uklare rammer skaper stort rom for skam.

Opplevelse av urettferdighet: Selv små tegn på favorisering kan trigge utenforskap.

Perfeksjonismekultur: Når feil ikke tolereres, vokser skammen raskt.

Refleksjonsspørsmål: Hvilke av disse triggerne gjenkjenner du i ditt eget team eller organisasjon?

Når skam styrer teamet

Hvis skam får dominere, ser vi tre konsekvenser:

Relasjoner svekkes – folk trekker seg unna eller blir defensive.

Motivasjonen faller – energien brukes på å beskytte seg i stedet for å skape verdi.

Kreativiteten stopper – risikoen ved å dele ideer føles for høy.

Dette er en viktig grunn til at organisasjoner kan stagnere selv med høy kompetanse.

Hva kan ledere gjøre?

Normalisere feil og usikkerhet – vis gjennom handling at det er lov å prøve og feile.

Bruke tilbakemeldinger klokt – gi dem på måter som ivaretar verdighet.

Bygge psykologisk trygghet – skape rom der man kan stille spørsmål, være uenig og dele sårbarhet.

Reflektere over egne triggere – selvinnsikt gjør det lettere å møte andre med ro.

Refleksjonsspørsmål: Hvilket av disse punktene vil være mest utfordrende for deg å praktisere i rollen som leder?

Å forstå skam er ikke å gå på tå hev. Det handler om å anerkjenne de menneskelige sidene av arbeidslivet. Når ledere forstår hvordan skam virker, kan de forvandle en usynlig brems til en drivkraft for utvikling. Da kan relasjoner styrkes, motivasjonen løftes og organisasjonen bevege seg fremover med større kraft.

Refleksjonsspørsmål: Hvordan kan du bruke innsikten om skam til å skape mer trygghet og engasjement i ditt team?

Referanser

Tangney, J. P. & Dearing, R. L. (2002). Shame and Guilt. Guilford Press. Guilford PressGoogle BooksInternet Archive.

Brown, B. (2006). “Shame Resilience Theory: A Grounded Theory of Women and Shame.” Families in Society.

Hill, A. P. & Curran, T. (2016). “Multidimensional Perfectionism and Burnout: A Meta-Analysis.” PubMed.

Harari, D. et al. (2018). “Is Perfect Good? A Meta-Analysis of Perfectionism in the Workplace.” Journal of Applied Psychology.